Hvert år fødes titusener av rådyr i Norge når våren og forsommeren kommer. Rådyrkillingene har en naturlig atferd hvor moren gjemmer dem godt i høyt gress i flere uker etter fødsel.

Dette er et instinkt som beskytter dem mot rovdyr – men dessverre setter det dem også i stor fare når slåmaskinene skal kjøre første slått på jordene.

Uten målrettet innsats anslås det at opptil ca. 10 000 rådyrkillingene kan dø i slåmaskiner hvert år i Norge, særlig under førsteslåtten når gresset er høyt og killingene ligger gjemt.

Hva er rådyraksjonen?

Rådyraksjonen er et lokalt initiativ i Agder hvor vi – frivillige dronepiloter, jegere, bønder og dyreinteresserte – samarbeider for å finne og sikre rådyrkillingene før slåmaskinen kommer. Ved hjelp av moderne teknologi: Flyr vi med varmesøkende drone over jordene tidlig om morgenen. Her søker vi etter termiske signaturer av skjulte rådyrkje. Med drone er forholdsvis enkle å lokalisere, egentlig uansett hvor godt gjemt de ligger.

Erfaring

Vi som står bak aksjonen i Agder - Lindesnes har: Mange års erfaring med feltarbeid, jakt, hundeføring og dronebruk. Opplæring i bruk av termisk søk og kartlegging. Et nært samarbeid med gårdsbrukere, som ønsker å unngå tragiske situasjoner og sikre både dyr og redskap. Gjennom målrettet innsats kan vi redde flere rådyrkje, bidra til bedre dyrevelferd – og samtidig styrke samarbeidet mellom landbruk, frivillige og naturinteresserte.

Drone

Ved å bruke droner blir det mulig å oppdage rådyrkje som ellers er umulige å finne med det blotte øye i høyt gress. Rådyrenes levevis gjør dem spesielt utsatt: Rådyrkje har en “dukkende” forsvarsrefleks – de blir helt stille og synker ned i vegetasjonen når de føler fare, noe som gjør dem ekstremt vanskelig å oppdage for både mennesker og dyr.

Tall fra lignende aksjoner i Europa viser hva som er mulig med organisert innsats:

I Sveits har frivillige organisasjoner reddet over 5 000–6 000 kje fra slåmaskinene i én sesong med bruk av drone og termisk kamera. Samlet rapporteres det at **mer enn 19 000 rådyr- og hjorte-unger har blitt reddet i flere år gjennom organiserte redningsaksjoner i sentrale europeiske land.

VIDEO fra Lindesnes 2025 hvor mannskapene har problemer med å lokalisere kjeet selv med instrukser fra droneoperatør.

Organisering

  1. Avtale og planlegging
  2. Klargjøring av grind og utstyr
  3. Varsling før slått
  4. Dronesøk over jordet
  5. Skånsom innhenting
  6. Trygg utplassering
digital-skogbruksplan-kursbilde-2048x1231.jpg__PID:96263a3f-343d-4944-8aac-7ec5e09e0558

Avtale og planlegging

Før slåsesongen starter, inngår vi en en enkel avtale om samarbeid med bonden på aktuelle jorder.​ Målet er tydelig: redusere tap av rådyrkje, uten å forsinke bondens arbeid mer enn nødvendig.​ I avtalen beskrives hvilke jorder som er mest utsatt, hvem som skal kontaktes, og hvordan kommunikasjon skal foregå i en travel periode.

Klargjøring av grind

Bonden setter på forhånd opp en liten innhegning, grind med tak eller hundebur i kanten av jordet, gjerne et sted med skygge og lite støy. Viktig at den står støtt​, da rådyrene ofte forsøker å rømme. Denne plassen fungerer som «trygg sone» der kjeene kan oppholde seg midlertidig til slåtten er ferdig.

Vi forbereder alt annet nødvendig utstyr.

Varsling før slått

Når bonden ser at gresset er klart og et værvindu nærmer seg, gir han beskjed til oss så tidlig som mulig, minimum et døgn før planlagt slått.​ Vi planlegger et starttidspunkt og hvilke jorder som tas i hvilken rekkefølge, slik at både søk og slått kan gå i én flyt.​ Hvis været endrer seg, har man en enkel rutine for å flytte tidspunktet.

Dronesøk over jordet

Tidlig på dagen/natta, før sola har varmet opp bakken for mye, flyr vi over jordet med varmesøkende drone for å oppdage rådyrkje som ligger skjult i gresset.​ Jordet deles digitalt inn i soner, og droneoperatøren flyr systematiske ruter for å sikre at hele arealet blir dekket på kortest mulig tid.​ Når et varmeutslag som kan være rådyrkje oppdages, markeres funnstedet med GPS-posisjon og eventuelt synlige markører på bakken for å gjøre tilnærmingen effektiv.

Skånsom innhenting

Dronepiloten leder sin makker inn til funnstedet med hansker og hov for å løfte kjeene uten å ta direkte på pelsen mer enn nødvendig, slik at menneskelukt begrenses.​ Dyret løftes rolig opp i hoven, bæres stabilt ut av enga og flyttes til den forhåndsklare innhegningen eller hundeburet i kanten av jordet.​ Kjeene plasseres i skygge, skjermes mot trekk og støy, og får stå i mest mulig ro mens bonden kan konsentrere seg om å slå jordet ferdig.

Trygt i frihet

Når slåtten på jordet er ferdig og maskinene er ute, slipper bonden kjeene fri igjen nær der de ble funnet, men i trygg kantvegetasjon.​ Dyrene observeres på avstand for å sikre at de finner ro og gjerne søker tilbake mot mor, uten at mennesker blander seg mer enn nødvendig.​ Etter aksjonen registreres areal, antall funn, tidsbruk og eventuelle utfordringer, slik at alle kan forbedre rutiner og dokumentere den positive effekten for både bonde og rådyr over tid.